top of page
Produkter og tjenester
Kister

Kister

Vi leverer kister fra Trostrud Freno, som i 1936 startet opp med kisteproduksjon i sitt snekkerverksted på Vestre Toten. De legger betydelig vekt på håndtverk, utviklet gjennom generasjoner.  Kistene de leverer har både klassisk og moderne design, alltid med en kompromissløs holdning til kvalitet. ​Noen av kistene finnes i ekstra lang og bred utførelse.​

​

Klikk her for å se hele Trostruds sortiment av kister.

Bjørk Kr 19 950

Kistemodell i massiv bjørk.

Nøytral og klassisk form.

Inkludert pute, teppe og madrass. 

Ornament lys brun Kr 15 700

Kiste av spon og trefiberplate.

Foliert i lys brun.

Inkludert pute, teppe og madrass.

Lilje Kr 13 950

Tradisjonell, skandinavisk modell i furu.

Påkostet utførelse og dekorative hjørneornamenter.

Inkludert pute, teppe og madrass. 

Akvarell Kr 13 400

Kiste i spon og trefiber.

Lakkert sort, med metallhåndtak.

Inkludert pute, teppe og madrass. 

Furu natur Kr 11 500

Kiste i ubehandlet furu,

med dreide trehåndtak.

Inkludert pute, teppe og madrass. 

Toten Tradisjon Kr 11 500

En tradisjonell, hvitlakkert heltre furukiste, med dreide trehåndtak.

Inkludert pute, teppe og madrass.

Nordica Kr 10 300

Tradisjonell kiste i spon, med trefiberlister. Overflatebehandlet med folie

med en diskret trestruktur.

Inkludert pute, teppe og madrass. 

Toten 8 hvit Kr 9 800

En enklere, hvitlakkert furukiste,

med dreide trehåndtak.

Inkludert pute, teppe og madrass.

Toten 8 ubh. Kr 8 950

En enklere, ubehandlet furukiste,

med dreide trehåndtak.

Inkludert pute, teppe og madrass

(enkel innredning).

Basis Kr 7 600

Enkel hvit kiste i spon.

Enkel innredning.

Inkludert pute, teppe og madrass

(enkel innredning). 

Prisma Kr 5 950

Enkel kiste i spon,

med ubehandlet overflate.

Inkludert pute, teppe og madrass

(enkel innredning)..

Urner

Urner

Etter at kremasjonen har funnet sted, blir asken samlet i en urne. Standard urne er inkludert i kremasjonsavgiften. Hvis det er ønske om en annen, ser du her et utvalg av ofte valgte urner.   

​

Klikk her for å se vårt komplette utvalg av urner. 

Gravsteiner

Gravsteiner

Gjennom mange år har vi god erfaring med å formidle gravsteiner fra Nergård Stenindustri. De er en av landets ledende leverandører av norskproduserte gravsteiner og satser på kvalitet gjennom gode produkter, god service og personlig oppfølging. Med fagfolk blant de mest erfarne i bransjen, produserer de med tradisjonelt håndverk og ny teknologi alle gravsteinene selv. Man får i dag steiner i alle prisklasser og utførelser. Du får de forskjellige designtypene i den farge / steinsort du ønsker. Det er også mulig med spesialdesignede modeller etter kundens egne ønsker. 

 

Vi sørger for at gravsteinen blir montert. Inkludert er oppretting og justering av gravsteinen ved behov, innen det første året etter montering.

​

Klikk her for å se hele deres sortiment av gravsteiner.

Programhefte/sanghefte
Progamhefte/sanghefte

Programhefte/sanghefte kan være et fint element i seremonien. Programheftene deles ut til de som kommer i seremonien, og inneholder program for seremonien, samt tekst til salmene. Du kan velge blant mange fine motiver som du finner i linken under, eller bruke egne bilder. Vi hjelper deg med å sette opp et personlig og fint program.

​

Klikk her for å se eksempel på programhefte/sanghefte

Musikk

Musikk

Sang og musikk er for mange en viktig del av seremonien. Det musikalske kan være med på å gi en stemning og sette en ramme for seremonien sammen med det som sies. Sangene kan hjelpe oss til å uttrykke egen sorg, men også takknemlighet for det livet som har vært. Musikken kan være med på å gjøre seremonien mer personlig ved at man f. eks. spiller/synger en sang den avdøde var glad i, eller som betyr noe for de som står nær. 

​

​Kirkelige seremonier inneholder vanligvis fire salmer (tre inn og en ute ved graven) og eventuelt solo-/instrumentalinnslag. Kantor/organist er musikalsk ansvarlig i en gravferd og må godkjenne familiens ønsker. Ved gravferd i andre trossamfunn gjelder andre tradisjoner og normer. Ved Human-etisk / livssynsåpen gravferd står man friere i valg av sang og musikk.

Forslag til salmer

Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne, selv om du til målet når først ved verdens ende! Aldri redd for mørkets makt! Stjernene vil lyse; med et Fadervår i pakt skal du aldri gyse. Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller. TChristian Richardt 1867 MC.E.F. Weyse 1838

Blott en dag, ett ögonblick i sänder, vilken tröst vad än som kommer på! Allt ju vilar i min Faders händer, skulle jag, som barn, vel ängslas då? Han som bär för mig en faders hjärta, giver ju åt varje nyfödd dag dess beskärda del av fröjd och smärta, möda, vila och behag. Själv han är mig alla dagar nära, för var särskild tid med särskild nåd. Varje dags bekymmer vill han bära, han som heter både Kraft och Råd. Att sin dyra egendom bevara, denna omsorg har han lagt på sig. "Som din dag, så skall din kraft ock vara," detta löfte gav han mig. Hjälp mig då att vila tryggt och stilla blott vid dina löften, Herre kär, ej min tro och ej den tröst förspilla, som i ordet mig förvarad är. Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer, taga ur din trogna fadershand blott en dag, ett ögonblick i sänder, tills jag nått det goda land. T Lina Sandell 1865, 1872 M Oscar Ahnfelt 1872

Bred dina vida vingar, o Jesus, över mig och låt mig stilla vila i ve och väl hos dig! Bliv du mitt allt i alla, min visdom och mitt råd, och låt mig alla dagar få leva blott av nåd! Förlåt mig alla synder och två mig i ditt blod! Giv mig ett heligt sinne, en vilja ny och god! Tag i din vård och hägnad oss alla, stora, små, och låt i frid oss åter till nattens vila gå! T Lina Sandell 1865 M Svensk folketone (Skåne)

Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt! Lyset fyller haven, se en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom! Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Se, Herren lever! Salige morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her! Pris Ham, alle tunger, Kristus Herre er! Deg være ære, Herre over dødens makt, evig skal døden være Kristus underlagt. Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, seier er Hans vei, evig skal Han regjere, aldri frykter jeg! Deg være ære, Herre over dødens makt, evig skal døden være Kristus underlagt. T Elias Blix M Ludvig M. Lindeman

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang; aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig frelser født! T Ingemann M Bresalu

Det er makt i de foldede hender, i seg selv er de svake og små. Men mot allmaktens Gud du dem vender: Han har lovet at svar skal du få. Kor: Det er svar underveis, engler kommer med bud. Om det drøyer, det fram dog skal nå. For det lovet jo løftenes trofaste Gud: Kall på meg, og du hjelpen skal få! Du som ber for ditt barn, dine kjære, er i forbønn fra år og til år. Om du tålmodets lekse må lære, himlens bønnesvar engang du får. Det er makt i de foldede hender når i Frelserens navn du får be. Og engang, når du livsløpet ender, hvert et bønnesvar klart skal du se.

Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann. Som fedrane hev sunge: Av Isai`s rot ho rann, og var ein blome blid midt i den kalde vinter ved mørke midnattstid. Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord. Maria møy, den reine, bar rosa til vår jord. Og Herrens miskunnsmakt det store under gjorde som var i spådom sagt. Guds rose ljuvleg angar og skin i jordlivs natt. Når hennar ljos oss fangar, ho vart vår beste skatt. Me syng i englelag: No er det fødd ein Frelsar, og natti vart til dag. T Paul Gerhart M Johann Sebastian Bach

Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusene barnehender mot himmelen ljosa held. Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall, som kom og vart heimsens Frelsar som barn i ein vesal stall. Der låg han med høy til pute og gret på si ringe seng, men englane song der ute på Betlehems aude eng. Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by den evige himmelsongen, som alltid er ung og ny. Den songen som atter tonar med jubel kvar julenatt om barnet, Guds Son, vår sonar, som døden for evig batt. T Alf Prøysen M Arnljot Høyland

Eg veit i himmerik ei borg, ho skin som soli klåre, der er kje synder eller sorg, der er kje gråt og tåre. Der inne bur Guds eigen Son i herlegdom og æra, han er mi trøyst og trygge von, hjå honom eg skal vera. Eg er ein fattig ferdamann, må mine vegar fara herfrå og til mitt fedreland, Gud, meg på vegen vara! Men visst eg veit, ein morgon renn då dødens natt skal enda. Min lekam opp or gravi stend og evig fryd får kjenna. Så hjelp oss du, vår Herre Krist, ditt blod for oss har runne: Din beiske død har sant og visst oss himmelriket vunne. Me takkar deg til evig tid, Gud Fader, alle saman, for du er oss så mild og blid i Jesus Kristus! Amen.

Ein fin liten blome i skogen eg ser, i granskogen diger og dryg, og vent mellom mose og lyng han seg ter. Han står der så liten og blyg. Sei, ottast du ikkje i skogen stå gøymd der skuggane tyngja deg må? Å nei, for av Herren eg aldri vert gløymd, til ringaste blom vil han sjå. Men ynskjer du ikkje i prydhagen stå, der folk kunne skoda på deg? Å nei, eg trivst best mellom ringe og små, eg føddest til skogblome, eg. Ein dag vil den stormande vinter deg nå, då vert det vel dødsdagen din. Då kviler eg lunt og har snøkåpa på, til vårsola kysser mitt kinn. Eit bod frå min Herre du blome meg ber: Om einsleg eg vert på min veg, Så veit eg at Herren vil vera meg nær, Gud Fader, han vernar òg meg. Om enn eg er liten, har Herren meg kjær, med honom eg kjenner meg sæl. Kvar morgon meg bøna til himmelen ber, med bøna eg sovnar kvar kveld. Ein kledning eg fekk av min Frelsarmann kjær, i blodet hans reinsa den er. Den høver for himlen, der gullgater er, den høver for vandringa her. Som blomen om vinteren visnar eg av, men gled meg, for då står eg brud. Lat lekamen kvila med fred i si grav, mi sjel, ho er heime hos Gud! Ja, glad skal eg vakna hos Jesus eingong i morgonen æveleg klår, og blanda med heilage englar min song i himlen, dit døden ei når!

Jeg er en seiler på livets hav, på tidens skiftende bølge. Den Herre Jesus meg kursen gav, og denne kurs vil jeg følge. Jeg stevner frem mot de lyse lande med livsens trær på de skjønne strande, hvor evig sol og sommer er. Iblant jeg seiler for medvinds bør i andres kjølvann og følge som just lik meg denne reise gjør hen over jordlivets bølge. Og havet smiler, og solen skinner, min dag så stille og blid henrinner, mens vinden fyller alle seil. Men ofte ensom i brott og brann i uværsnetter jeg seiler, da ingen kjenning jeg har av land, og intet fyrtårn jeg peiler. Men når jeg nær tror mitt skip begravet, da kommer Jesus på bølgehavet, om først i siste nattevakt. Mitt skip er lite og havet stort, det rommer tusene farer. Men storm og bølge ei skyller bort det skip som Herren bevarer. For ennå skjer det som før det gjorde, når Jesus selv kommer innen borde: da legger havet seg igjen. Når siste storm er engang ridd av, og hjemmets kyster jeg skimter, jeg ser i solglans et annet hav, krystall som funkler og glimter. Jeg skuer portenes perlerader og hører englenes myriader som hilser meg velkommen hjem. La ankret falle. Jeg er i havn i ly for brenningens vover! Jeg kaster meg i min Frelsers favn, Han som har hjulpet meg over. Og kjente, elskede stemmer kaller, Mens ankret sakte og stille faller I evighetens lyse land.

Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst. Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst. Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn, jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn. Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær. Om jeg i dype daler må gå den tunge vei, fra himlens høye saler hans øye følger meg. Jeg er i Herrens hender når dagen dør i vest. Min synd jeg stilt bekjenner for ham, min høye gjest. Han gir meg himlens nåde og setter englevakt, for natten han vil råde med hellig guddomsmakt. Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når. Mens lyset stilt nedbrenner, fra ham jeg hilsen får. Han gir meg stav i hånde, han gir meg trøst i sinn, og glemt er ve og vånde på vei til himlen inn.

Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme. Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter, som aldri unte ro, men ga min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto. Nå synger jeg min salme. Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen, stå opp og gå i strid. Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.

Jesus, det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt! Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet og makt. Motganger møter meg aldri du støter meg bort fra din hellige, mektige favn. Mennesker glemmer meg, Herre, du gjemmer meg fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn. Herre, du høre meg, Herre, du føre meg hvordan og hvorhen det tjener meg best! Gi meg å bøye meg, lær meg å føye meg etter din vilje mens her jeg er gjest! Du er den eneste, helligste, reneste. Gi meg ditt rene og hellige sinn! Frels meg av snarene, fri meg fra farene, ta meg til sist i din herlighet inn!

Jesus lever, graven brast! Han stod opp med guddoms velde. Trøsten står som klippen fast: at hans død og blod skal gjelde. Lynet blinker, jorden bever, graven brast, og Jesus lever! Jeg har vunnet, Jesus vant, døden oppslukt er til seier. Jesus mørkets fyrste bandt, jeg den kjøpte frihet eier. Åpen har jeg himlen funnet, Jesus vant, og jeg har vunnet!

Kjærlighet er lysets kilde, kjærlighet er livets rot. Derfor er Guds råd så milde, derfor er Guds Ånd så god. Jesus har den selv forklaret, Ånden har den åpenbaret, den kan kjennes i Guds fred og det håp vi trøstes ved. Kjærlighet er livets krone, kjærlighet er lysets glans. Derfor sitter på Guds trone Jesus nå med strålekrans, han som lyset er og livet, har for oss seg selv hengivet, han forblir og lever ved Guds, sin Faders kjærlighet. Kjærlighet er lovens fylde og fullkommenhetens bånd, den er hva vår Gud vi skylder, den er frukten av hans Ånd. Derfor med Guds kjærligheten vokser opp om kapp Gudsfreden. Vi skal også bli ved den ett med sjelens beste venn.

Kjærlighet fra Gud springer like ut som en kilde klar og ren. I dens stille bunn, i dens dype grunn gjemmes livets edelsten. Kjærlighet fra Gud som en yndig brud kommer smykket til oss ned. Lukk kun opp din favn, kom i Jesu navn, himlen bringer den jo med. Kjærlighet fra Gud er det store bud, er det eneste jeg vet. Bli i kjærlighet, og du har Guds fred, for Gud selv er kjærlighet.

Klippe, du som brast for meg, la meg skjule meg i deg! La det vann og blod som går fra din sides åpne sår, rense meg i nådens pakt fra all syndens skyld og makt. Om jeg alt mitt beste gav, fyltes ikke lovens krav. Ble min iver aldri matt, gråt jeg både dag og natt, synd og skyld er alltid der. Bare du min frelse er! Intet kan jeg bringe deg, til ditt kors jeg klynger meg. Fattig i meg selv jeg er, hjelpeløs til deg jeg ser. Rens meg, Jesus, i ditt blod, gi meg liv i nådens flod. Ved hvert flyktig åndedrag og når jeg skal dø en dag, når til ukjent land jeg går, når jeg for din domstol står klippe, du som brast for meg, la meg skjule meg i deg!

Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim, lei du meg fram! Eg går i mørke natt langt frå min heim, lei du meg fram! Før du min fot; eg treng ei sjå min veg så langt og vidt eitt steg er nok åt meg. Du veit det vel, eg bad ei alltid så: Lei du meg fram! Eg ville velja sjølv min veg, men no lei du meg fram! Eg ville leva fritt, var stolt og strid og stor i mod å, gløym den dårskaps tid! Di makt hev signa meg, då veit eg visst: Du leier enn i myr og fjell og hei, og så til sist ein morgon renn, då til meg smiler engleåsyn blid, som eg hev elska før, men mist ei tid.

Lær meg å kjenne dine veie og gå dem trøstig skritt for skritt! Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt. Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser, og for hvert håp som dør her nede, får jeg et håp i himlen mer. Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem! Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut. Men lær meg fremfor alt å kjenne din grenseløse kjærlighet, den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned. Den tørrer tåren som den skapte og leger såret som den slo. Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok.

O, Jesus du som fyller alt i alle, Som rik på miskunnhet og nåde er. Jeg lik Maria for din fot vil falle, for intet hvilested er skjønt som her. Min frelser kjær, ditt skjønne navn jeg nevner, ifra mitt hjertes dyp jeg priser deg. Og alle tvilens mørke skyer revner, Din nådesol skal gjennomstråle meg. Jeg er jo skjult i dine sår og vunder. Ditt ord er blitt en lykte for min fot. Når du meg fører inn i prøvens stunder, Din Hellig Ånd skal gi meg kraft og mot. La ilden alltid i mitt hjerte brenne. Fyll du meg mere med din kjærlighet! Så jeg igjen kan andre sjeler tenne i brann for deg som skjenker liv og fred. Jeg intet annet ønske har på ferden enn blott å være deg et ærens kar, at jeg må være lys og salt i verden, og skinne som en stjerne ren og klar. Du er mitt alt, o Jesus du er livet! Hva enn meg møter, du min lovsang er. Du har jo himlens herlighet meg givet. I evighet skal jeg få være der.

O Jesus, åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er! Jeg har en Fader i det høye /:som faderomhu for meg bær:/ Jeg har en talsmann tro i nøden, en trøster og en hjelper god. Jeg har et evig liv i døden, /:en evig fred i Jesu blod:/ Jeg har et evighetens rike, et nåderike, det er sant. Jeg har en krone uten like, /:en arv som Jesus til meg vant:/ O Jesus Krist, forøk meg troen, så jeg kan se min herlighet, og aldri, aldri glemme kronen /:du har beredt fra evighet!:/

O Jesus, åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er! Jeg har en Fader i det høye /:som faderomhu for meg bær:/ Jeg har en talsmann tro i nøden, en trøster og en hjelper god. Jeg har et evig liv i døden, /:en evig fred i Jesu blod:/ Jeg har et evighetens rike, et nåderike, det er sant. Jeg har en krone uten like, /:en arv som Jesus til meg vant:/ O Jesus Krist, forøk meg troen, så jeg kan se min herlighet, og aldri, aldri glemme kronen /:du har beredt fra evighet!:/

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid; den har oss givet lyset og livet, lyset og livet i dagning blid. Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry! Helvede greder, himlen seg gleder, himlen seg gleder med lovsang ny. Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry! Sangen toner, vår forsoner, vår forsoner til evig pris; han ville bløde for oss å møte, for oss å møte i paradis. Sangen toner, vår forsoner, vår forsoner til evig pris. Se, i skarer opp vi farer, opp vi farer fra grav i sky. Tungene gløder, Herren vi møter, Herren vi møter med lovsang ny. Se, i skarer opp vi farer, opp vi farer fra grav i sky.

Salige visshet: Jesus er min! Han er min hyrde, kaller meg sin. Salige visshet! Allting er vel! Jesus har kjøpt meg, legem og sjel! Ref: Han er min glede, han er min sang, ham vil jeg prise livsdagen lang. Ham skal jeg evig love hos Gud, han er min brudgom, jeg er hans brud. Allting jeg gav ham, allting jeg vant, evighetsdagen herlig opprant, himlen er åpen, engler fra Gud bringer til jorden kjærlighets bud. Nå kan jeg hvile fullkommen glad, veien er banet inn til Guds stad, hjertet er renset, skylden betalt, selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte, du min konge og min Gud, at ei lyst, ei heller smerte, deg formår å slette ut! Denne innskrift på meg sett: Jesus i fra Nasaret, den korsfestede, min ære og min salighet skal være.

Sørg du for meg, Fader kjær, jeg vil ikke sørge, ikke mer bekrymret her om min fremtid spørre. Sørg du for meg all min tid, sørg for meg og mine, Gud, allmektig, nådig, blid, sørg for alle dine! Sørg for legem og for sjel til min livsvei ender, jeg dem trygt i ve og vel gir i dine hender. Sørg, o kjære Gud, især for mitt hjertes tanker, at de, hvor som helst jeg er, aldri fra deg vanker! Sørg for at jeg dine ord tro til døden lyder, av min dåp og Jesu bord alltid kraften nyter! Sørg for all vår øvrighet og for dem som lærer, hver som på sitt arbeidssted dagens byrder bærer! Sørg for meg når opp jeg står og til arbeid stunder, når jeg til min hvile går og mitt øye blunder. Sørg du for mitt kall og stand, hånd og munn og hjerte, for den gjerning som jeg kan, for min fryd og smerte! Sørg for gods og hus og hjem, for mitt navn og ære; heller ikke korset glem, som jeg her må bære! Sørg for meg hver stund, hvert sted på min ferd her nede. La meg så herfra i fred fare til din glede.

Så ta da mine hender og før meg frem inntil jeg salig ender i himlens hjem! Jeg kan ei gå alene, nei, intet sted. Hvor du meg fører ene, jeg følger med. La intet mer meg skille fra nåden din, og gjør meg ganske stille, O Jesus min. Ved dine føtter ene er barnet trygt, på deg, på deg alene min tro er bygt. Selv om jeg ei fornemmer din sterke hånd, min salighet dog fremmer din gode Ånd. Så ta da mine hender og før meg frem inntil jeg salig ender i himlens hjem.

Takk, min Gud, for alt som hende, Takk for alt slik du det gjer, Takk for dag som er til ende, Takk for dag som enno er! Takk for fager vår som strøymde, Takk for hausten grå og arm, Takk for tårer som er gløymde, Takk for hjartefred i barm! Takk for det du har forklara, Takk for det som uklart er, Takk for du på bøna svara, Takk for det eg ikkje fær, Takk for livsens gåter løynde, Takk for hjelp i sorga sår, Takk for nåden som eg røynde, Takk for frie barnekår! Takk for gledene eg kjende, Takk for sol og himmel blå, Takk for motgang du meg sende, Takk for sorg som du la på, Takk for harde prøvingstider, Takk for hjelpa du meg gav, Takk for kvar ein dag som lider, Takk for trøyst mot gru og grav! Takk for rosene på vegen, Takk for tornar mellom deim, Takk for reiste himmelstigen, Takk for trygg og evig heim, Takk for kors og takk for plåge, Takk for himmelheimen blid, Takk for stridens lutringsloge, Takk for alt til evig tid!

Velt alle dine veier og all din hjertesorg på ham som evig eier den hele himlens borg. Han som kan stormen binde og bryte bølgen blå, han skal og veien finne, den vei hvor du kan gå. På Herren du deg støtte om det deg vel skal gå, hans gjerning må du nytte om din skal kunne stå; av sorg og selvgjort plage det kommer intet ut; for intet kan du tage, alt kan du få av Gud. Din trofasthet og nåde, o Fader, vet og ser hvordan du best skal råde med oss i alt som skjer. Hva du har valgt å gjøre, det står som fjell så fast, ditt råd skal du utføre om jord og himmel brast. Vei har du alle steder, og hjelp i all vår trang. Velsignelser du spreder og lys på all din gang. Din vilje ingen hindrer, din omhu blir ei trett før gledestråler tindrer i øyne som har grett. Det gir deg kraft og glede på all din pilgrimsgang, og troens strid her nede blir fylt av trøstesang. Gud selv vil gi deg palmen og seirens søte frukt. Du synger takkesalmen, og all din sorg er slukt! Gjør en lykksalig ende på all vår strid og nød! Ja, Herre, ta i hende vår sak inntil vår død! La troen vinne seier, og led oss trinn for trinn, så samles våre veier til sist i himlen inn.

Fager kveldsol smiler over heimen ned, jord og himmel kviler stilt i heilag fred. Berre bekken brusar frå det bratte fjell, høyr, kor sterkt det susar i den stille kveld! Ingen kveld kan læra bekken fred og ro, ingi klokke bera honom kvilebod. Så mitt hjarta stundar, bankande i barm, til eg eingong blundar i Guds faderarm.

Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader! Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, signar vårt land i nord og sud; såleis di åsyn lyser, Gud, over vårt Noreg i nåde. Her ned i grunnen sveitten rann trufast åt fedrane våre. Her dei sin heim og hugnad fann, dogga med smil og med tåre. Her har det flødt ei såkornflod varm av vårt beste hjarteblod, her har med grorbotn å veksa. Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter. Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste ætter! Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flud, lær oss å gå dine vegar! Signa då, Gud, vårt folk og land, signa vårt strev og vår møde, signa kvar ærleg arbeidshand, signa vår åker med grøde! Gud, utan deg den vesle urt veiknar og visnar, bleiknar bort, ver du oss ljoset og livet!

Gud når du til oppbrudd kaller, hele livets dag trer frem: Barndom, ungdom, moden alder, arbeid, hvile, gjerning, hjem. Alt jeg ser i dødens port: Sorg og glede, smått og stort. Takk for alle livets gleder, tusenfryd ved veiens kant, takk for sorgens stille steder, takk for hver en venn jeg vant! Takk for minner, takk for håp, takk for smertens bitre dåp! Jesus sitter ved mitt leie, han har tid når andre går; han sin fred meg gir i eie, han det tause sukk forstår. Sterkest stråler korsets lys midt i dødens kolde gys. Gud, som meg til arbeid kalte, og som nå meg hvile bød, du som mine dager talte, og som gav meg livets brød, hjelp meg i den siste vakt! Kle meg i din hvite drakt!

Han tek ikkje glansen av livet, den Frelsar som kallar på deg. Fyrst då kan for alvor du leva når han får deg fylgja på veg. Du høyrer dei dårande røyster som lovar deg gullglim og glans, men ingen legg lys over vegen som Jesus og kjærleiken hans. Han hjelper i brattaste bakkar og stør deg når vegen vert smal. Han signar dei sollyse sletter og lyser i døds-skuggens dal. Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brotsjø du møter, vil Jesus dra båten i land. Han tek ikkje glansen av livet, han gyller din morgon og kveld og opnar ei dør til dei salar der æveleg høgtid du held.

Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast! Jesus hvert ord har beseglet dengang hans hjerte brast. Ref: Himmel og jord skal brenne, høyder og berg forsvinne, men den som tror, skal finne: Løftene rokkes ei! Tro, når det mørkner på ferden: Solen ei sloknet har! Kun noen timer - og siden stråler en morgen klar! Tro under alt som deg møter, snart du jo hjemme er! Da skal du evig få skue det som du trodde her.

Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag. Gud, lat den samferd vara alt til min døyand dag! Det er mi høgste æra, det er mi største ros, hans fylgjesvein å vera og vandra i hans ljos. Min Jesus, sannings stjerna, lys opp min mørke veg! Mitt hjarta vil så gjerna få fylgja etter deg. Du lyser enn i verdi som før frå Betlehem. Ver du mitt ljos på ferdi, til heim med deg eg kjem! Min Jesus, gjævast givnad, min eignalut og skatt! I all min gang og livnad meg støtt for auga statt! Som vesle blomen trugen ser opp mot sol og dag, til deg så vender hugen, til deg kvart andedrag. Min Jesus, Sarons lilja, bløm fagert opp i meg! Lat ingen ting meg skilja og riva bort frå deg! Du vintre i Guds hage, min kjære Herre Krist, unn også meg den lage å veksa som din kvist! Du til di grein meg sette alt i min fyrste vår, med livsens dogg meg vætte, gav sol og signa år. Du vil og vokster gjeva alt til min siste slutt: lat meg i deg få leva, i deg få anda ut!

Milde Jesus, dine hender la du kjærlig på de små, og du sa til dine venner at til deg skal barna gå. Selv du ble til Herrens tempel engang båret av din mor. La meg minnes ditt eksempel når jeg hører dine ord. Du til dåpen lot meg kalle da jeg var en liten knopp. Skal jeg visne, skal jeg falle? Hjelp meg du å vokse opp! Hjelp meg du å tidlig lære og å elske Herrens ord, slik at jeg blant dine kjære kan få knele ved ditt bord! Når jeg så skal ut i verden, aldri jeg alene er. Farer truer oss på ferden, men jeg vet at du er nær. Trygt skal dine hender bære meg og søsken, far og mor. La oss evig sammen være, vi som var det her på jord!

Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud. Himmel og jord, allting er hans, Herren vår Gud vil vi takke. Refr: Herre, vi takker deg, Herre vi priser deg, Herre, vi synger ditt hellige navn! Jesus, Guds Sønn, død på et kors for alle, for oss, lever i dag. Ja, han er her, ja, han er her. Herren vår Gud vil vi takke. Ånden, vår trøst, levende, varm og hellig og sterk, taler om Gud, bærer oss frem dag etter dag. Herren vår Gud vil vi takke.

Vær meg nær, å Gud, vær meg nær! Vær meg nær, å Gud, vær meg nær! Vær meg nær, å Gud, vær meg nær! Å Gud, vær meg nær! Når jeg gråter, Gud, vær meg nær! Når jeg gråter, Gud, vær meg nær! Når jeg gråter, Gud, vær meg nær! Å Gud, vær meg nær! Når jeg ber til deg, vær meg nær! Når jeg ber til deg, vær meg nær! Når jeg ber til deg, vær meg nær! Å Gud, vær meg nær! Når jeg synger, Gud, vær meg nær! Når jeg synger, Gud, vær meg nær! Når jeg synger, Gud, vær meg nær! Å Gud, vær meg nær!

Vår Gud han er så fast en borg, han er vårt skjold og verge. Han frir oss ut av nød og sorg og vet oss vel å berge. Vår gamle fiende hård til strid imot oss står. Stor makt og arge list han bruker mot oss visst. På jord er ei hans like. Vår egen makt er intet verd, snart fikk vi banesåret. Men en går frem i denne ferd, som Herren selv har kåret. Vil du hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i ham kun frelse er. Han marken skal beholde! Om verden full av djevler var som ville oss oppsluke, vi frykter ei, vi med oss har den som Guds sverd kan bruke. Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned, han ingen ting formår, fordi alt dømt han går. Et Guds ord kan ham binde. Guds ord det skal de nok la stå, og ingen takk de høster. Gud selv vil mektig med oss gå, hans gode Ånd oss trøster. Og om vårt liv de tar, og røver alt vi har, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.

Å, hvor salig å få vandre hjemad ved vår Faders hånd, snart er endt vår ørkenvandring, vi går inn i Kanaans land. Ref:Herlig sangen der skal bruse, sterk som lyden av en mektig flod: Ære være Gud og Lammet som oss kjøpte med sitt blod! Intet mørke der skal være, ingen tårer, ingen nød, ingen synd og ingen plage, ingen djevel, ingen død. Her vi skilles fra hverandre, her er møye og fortred. Men der i den gylne staden snart vi møtes får i fred. Å, må ingen bli tilbake under pilgrimsferden hjem! Må vi alle der få møtes og ei skilles mer igjen!

Å leva, det er å elska Det beste di sjel fekk nå; Å leva, det er i arbeid Mot rikare mål å trå. Å leva, det er i livet Å finna det største verd; Å leva, det er å vinna Til sanning i all si ferd. Å leva, det er å leggja All urett og lygn i grav; Å leva, det er som havet Å spegla Guds himmel av.

Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle, de skal fortelle din ære. Gud er Gud om alle land lå øde. Gud er Gud om alle mann var døde. Om slekter svimler, blant stjernestimler i høye himler, utallig vrimler, Guds grøde. Høye hall og dype dal skal vike. Jord og himmel falle skal tillike. Hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne, som solen skinne, Guds rike!

Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår. Tyngste byrde han oss letter når i bønn til ham vi går. Akk, men titt vår fred forstyrres, sorg og uro blir vår lønn, alt fordi vi ikke bringer alle ting til ham i bønn. Blir du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hård? Aldri skal du miste motet når i bønn til Gud du går. Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds Sønn. Han kan hjelpe, han kan trøste, tal til ham om alt i bønn! Blir ditt hjerte fullt av uro? Tror du trengsler forestår? Jesus er den beste tilflukt når til ham i bønn du går. Bedre venn kan ingen finne enn Guds egen kjære Sønn. Bær i gleden som i sorgen alle ting til ham i bønn!

I dine hender, Fader blid, jeg legger nå til evig tid min sjel og hva jeg er og har, ta du det alt i ditt forvar! Se, sjel og liv ditt eie er, det er min trøst, o Herre kjær. Hva ditt er, hegner du omkring. Så frykter jeg for ingen ting. Det er min tro, o Fader blid, i den jeg lever all min tid. Ifra ditt barn du aldri vik, så jeg kan arve himmerik! Amen, amen, amen.

Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med. Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet! Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt uten at Gud vet om det, han som er over alt. Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær! Tro det når brenning bryter over de nakne skjær! Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står. Tro det når helt alene du med en smerte går. Tro det når noe brister uten å vokse frem. Tro det når noen mister det som var alt for dem! Tro det når håp går under uten å reise seg: Ikke en spurv til jorden! Det er et ord til deg.

Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare, fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet. Herren selv vil sine berge. Han er deres skjold og verge. Over dem han seg forbarmer, bærer dem på faderarmer. Ingen nød og ingen lykke skal av Herrens hånd dem rykke. Han, den beste venn blant venner, sine barns bekymring kjenner. Våre hodehår han teller, hver en tåre som vi feller. Han oss føder og oss kleder, midt i sorgen han oss gleder. Gled deg da, du lille skare! Jakobs Gud skal deg bevare. For hans allmakts ord må alle fiender til jorden falle. Hva han tar, og hva han giver, samme Fader han forbliver, og hans mål er dette ene: Barnets sanne vel alene.

Navnet Jesus blekner aldri, Tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus det er evig, Ingen det utslette kan. Det har bud til unge, gamle, Skyter stadig friske skudd. Det har evnen til å samle Alle sjeler inn til Gud. Kor: Navnet Jesus må jeg elske, Det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, Intet annet frelse kan. Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, La det runge over jord! Intet annet verden bringer Håp og trøst som dette ord. For det navn må hatet vike, For det navn må ondskap fly. Ved det navn skal rettferds rike Skyte friske skudd på ny. Kor: Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn Og hver hjelpløs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn. Og når solen mer ei skinner, Jesunavnet lyser enn. Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen. Kor:

No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar no fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord og atter som eit under nytt liv av daude gror. Guds kyrkje lysa skulle som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde og utan solarglad. Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong, då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår!

Å, tenk når engang samles skal de frelstes menighet av alle folkeslekters tall /:i himlens herlighet!:/ Å, tenk når Herrens vitnehær, hans tjenere på jord, de millioner møter der /:som hørte deres ord!:/ Å, tenk dog hvilken jubellyd, en strøm av kjærlighet! Tenk hvilken takk og pris og fryd /:og salighet og fred!:/ O Gud, hvor er din nåde stor! Oss alle til deg drag, at vi må stå blant frelstes kor /:på denne høytidsdag!:/

Å salige stund uten like, han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du? Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå; /:jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så:/. Han lever, og jeg skal få bringe hans venner det salige ord tenk, jeg som er ringest blant ringe, den minste han kjenner på jord. Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, å kunne jeg synge det ut! /:Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud:/. Å salige stund uten like, han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du? Du søkte din trøst i den døde, og dvelte ved gravnatten kun; /:så fikk du den levende møte, å salige, salige stund!:/

Nærmere deg, min Gud nærmere deg, om det et kors enn er som løfter meg! Synes meg veien trang, er det dog all min sang: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg! Vandrer jeg viden om, solen går ned, mørkt blir det, kun en sten å hvile ved. I nattens dyp til meg finner du, Gud, din vei. Nærmere deg, min Gud, nærmere deg. Stigen jeg skuer reist mot himlen opp. Englene ferdes der til høyest topp. Nåde er all din vei, oppad den fører meg, nærmere deg, min Gud, nærmere deg! Derfor med våkent sinn, fullt av din pris, bygger et Betel jeg på Jakobs vis. Alter blir stenen meg, pilgrimen takker deg: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg! Evige Gud, til deg lengter min sjel. Herre, du alltid er min lodd og del. Tung eller lett min gang, alltid det blir min sang: Nærmere deg, min Gud nærmere deg!

Når mitt øye, trett av møye, mørkt og vått av tåreregn, ser med lengsel fra sitt fengsel opp mot Salems blide egn, å, hvor svinner da min ve bare ved der opp å se! Jeg fornemmer folkestemmer, alle slags blant englers lyd, som mitt øre snart skal høre i Guds lovsangs fulle fryd- Å, hvor sier da min sjel verden gladelig farvel! Lammets klare brudeskare ser jeg midt i paradis, ser den svømme som i strømme av Guds glade lov og pris! Snevre vei og korte tid, å, hvor er din ende blid!

O bli hos meg! Nå er det aftentid, og mørket stiger dvel, o Herre blid! Når annen hjelp blir støv og duger ei, du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg! Snart svinner livets dag, det kvelder fort, og jordens lys alt mørkner og går bort, forandrings skygge følger tro min vei o du som ei forandres, bli hos meg! Hver time trenger jeg din sterke vakt, kun for din nåde viker mørkets makt; hvor skal jeg vandre trygt foruten deg? I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg! Når du velsigner, ei av frykt jeg vet, sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet. Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei. Du som har seiret, Herre, bli hos meg! O la meg se ditt kors i dødens gys, driv mørket bort og vær meg livets lys! Da skinner morgenrøden på min vei. I liv og død, o Herre, bli hos meg!

Forslag til solosang / instrumental
​

​​

​​

​​

​​

​​

​​

​

​​

​

  • Tears in heaven - Eric Clapton

  • Tema fra filmen "Limelight" - Charlie Chaplin

  • Tema fra filmen "Schindlers liste" - John Williams

  • Tenk når en gang - Mathilda Gyllenhaal

  • The rose - Amanda McBroom

  • Time to say goodbye - Sartori/Quarantotto

  • Tonerna - C. L. Sjöberg

  • Ut mot havet - Edvard Fliflet Bræin

​​

  • Ved Rondane - Edvard Grieg

  • Vingende skarer/Ungdommens frelser - F. F. Flemming

  • Vuggevise - Jens Gunderssen

  • Våren - Edvard Grieg

  • Vårsøg - Henning Sommero

  • What a wonderful world - Bob Thiele

  • Yesterday – McCartney/Lennon

  • You raise me up - Løvland/Graham

  • "Å denne kilde" fra kantaten "Visst skal våren komme" - Sigvald Tveit

  • Å hvor salig det skal blive - Norsk folketone

  • Å tenk ein gong - Norsk folketone

  • "Åses død" fra "Peer Gynt" - Edvard Grieg​

 

bottom of page